Dagen derpå

IMG_3746.JPG

Sjøl om ikke de realistiske forhåpningene var store for Liverpool-seier mot Real Madrid, var håpet og drømmen likevel der. Det er det som er så magisk med fotball. Underdogen kan slå storfavoritten. Lag kan spille på enorm mobilisering og motivasjon mot slike storlag og faktisk bare gi jernet og miste litt av det negative i forventningspresset, det presset som svekker prestasjonene, når man spiller mot et lag som man mest sannsynligvis ikke har store odds å vinne mot.

Med Sturridge skada og Suarez vekk, og et lag full av nye spillere som trenger innkjøring som lag, var det nok ikke så mange LFC-fans som hadde vært villig til å satse alt de eide på at Liverpool vant kampen hjemme i gruppe-spillet mot Real Madrid i Champions League. Sjøl om Ronaldo aldri har scora på Anfield og sjøl om Real Madrid ikke har slått Liverpool før på Anfield hjalp det ikke - Ronaldo er ustoppelig for tida og scorer mål i bøtter og spann som verdens beste fotballspiller.

Jeg lada opp til kamp med å besøke Klæbu Ungdomsskole. Som en del av turneen min for Den Kulturelle Skolesekken (DKS) i Sør-Trøndelag skal jeg være i Klæbu og holde forfatterforedrag i tre dager denne uka, der jeg snakker om hva fotballen gjør med oss, basert på boka mi, "Liverpoolhjerter".

IMG_3720.JPG

Vil du ha en klem? Klemmer og selfies om hverandre da jeg besøkte åttendeklasse på Klæbu i går morges. Starta i klassen til LFC-fan Ola Sæta (som underviser klassen sammen med Ipswich-fan Harald Haagensen) i 8A her sammen med Sunniva, Ida, Morten og Sondre (i tilfeldig rekkefølge).

Klæbu Ungdomsskole er en utrolig hyggelig plass å komme til. Så fine elever og så fine lærere. For et par år siden hyret skolen meg inn for å ha forfatterforedrag for hele skolen, trinn for trinn- sånn helt utenom Fylkeskommunen, altså på eget intiativ. Nå var jeg altså tilbake, og har disse dagene gleden av å snakke til alle nye kull.

I går morges kom jeg inn i en åttendeklasse og ei av jentene på første rad utbrøt: "Wow, hvor gammel er du? Seksten?" Jeg lo hjertelig og spurte om jeg kunne få det skriftlig.  

Med andre ord: Ikke hele gårsdagen var helsvart.

Min sønn på åtte har to favorittlag utenfor Norge: Liverpool FC og Real Madrid. Derfor fikk han sitte oppe og se kampen tiltross for skoledag dagen derpå. Jeg spurte ham hvem han skulle heie på i dag - og han svarte diplomatisk (heldigvis):  - Liverpool.

Første omgang syntes jeg Liverpool spilte ganske bra. Rusk i forsvaret, ja - men tempo var høyt, spillet var offensivt, og det sto ikke i stil til prestasjonene utpå banen at Real Madrid skulle lede 0-3. Det gjennomspillet til Ronaldo og hans mål var det likevel verdensklasse over. Men Coutinhos skudd som dundra i stolpen kunne fint ha pynta på utgangspunktet for andre omgang.

Jeg tok en liten lojalitetstest av min sønn i pausen for å sjekke hvem han heia på og ønsket skulle vinne kampen nå.  - Liverpool, kom det kontant igjen, og mor smilte fornøyd i sofaen til tross det begredelige resultatet.

Andre omgang var egentlig bare trist og kjedelig. Vi spilte rett og slett uten spiss. Balotelli hadde bytta drakt i pausen og var parkert på benken. Mot et av verdens aller beste fotballag spilte vi altså en hel omgang uten spiss. Jeg synes det sier alt om hvilke utfordringer vi har som lag denne sesongen, og ber til høyere makter at Brendan Rodgers kjøper en bevegelig spiss i januar-vinduet. 

Men Sterling er i storform og Coutinho er på gang, og Allen tilbake fra skade utgjør en forskjell - og det er da noe. I forsvaret vårt trenger vi en sterkere sjef, en Carra-type som rydder opp og organiserer.

Det ble en kamp der jeg skjønte tidlig i andre omgang at vi ikke kom til å klare å score mål - jeg bare frykta hvor ydmykende resultatet kunne bli. Det stoppa heldigvis på 0-3. Men den verste tomheten kom ikke fra å tape, det var ingen bombe at Real Madrid kom til å være et sterkere lag enn oss. Det største tomheten kommer av at jeg ser Champions League-drømmen dette året krympe. Det er ikke sikkert vi kommer oss videre fra gruppespillet og det vil være et gedigent antiklimaks her jeg går og drømmer om å oppleve en Champions League-kamp ute i Europa med Liverpool i sluttspillet.

Men min gode venn Tage Herstad, som bor i Anfield Road ved stadion, skrev så klokt på Facebook i går etter skuffelsen: 

Madrid did to us today what we did to Everton, Man Utd, Spurs, Arsenal and a few others last season. So I know how they felt now. Poor bastards... Effective, movement, passing, playing for each other and better than us. Hopefully one day we will find that way to play again.

Let's slurp! 😎

I morges våkna jeg tung og tom til det forferdelige uværet i Trøndelag. Det var som en scnene fra en dårlig film: Først å få av gårde en stuptrøtt sønn til skolen i like stuptrøtt tilstand selv bare for å innse at du har glemt at din datter måtte møte ekstra tidlig i barnehagen for å ta buss ned til en konsert i byen. Man blir så satt ut av slike storkamper at sjøl hjernen kan tømmes midlertidig etterpå av utladninga. I piskende regn og storm var det bare å kaste seg inn i bilen, kjøre ned til byen, vandre i isregn som hamra mot ansiktet og få levert minstemor på konsert i tide.

Så venta nye foredrag på Klæbu ungdomsskole. Og det hjalp at den første jeg møtte i døra var en ihuga LFC-fan og Nordmøring. Det var godt å debriefe litt med læreren på åttendeklasse-trinnet.

Også hjalp det veldig med den humoristiske utstillinga av korssting-bilder som fjorårets åttendeklassinger har laga og som står utstilt ikke langt fra lærerværelset. Stor kunst! Skulle gjerne hatt noen av disse bildene på kontoret mitt så de kunne fått meg til å smile neste gang LFC ryker på et tap:

korssting.jpeg

Deretter møtte jeg to fine grupper niendeklassinger, blant annet denne gjengen her, og fikk gjennom å snakke om Istanbulmirakelet nok en gang, ny kraft til å se framover.

IMG_6703.JPG

På kontoret i ettermiddag var koppvalget åpenbart - visdomsordet på teen min derimot var helt tilfeldig - men kunne ikke passa bedre:

IMG_3744.JPG

Te-visdom som pass perfekt i dag: In all darkness there is a light and in all light there is a darkness.