En tid for alt

Gerrard Istanbul.jpg

In 2011 I interviewed several of Liverpool FC's best players over the last 60 years for the official LFC-book Liverpool FC Heroes. I played a little mind game on all the great ex Liverpool players where they had to say the first thing that came into their mind when I said a certain Liverpool FC player's name. This is what they said about Steven Gerrard:

"Steven is the game-changer supreme, an immense talent and a fantastic product of the former youth development system that pre-dates the Liverpool Academy. He has passion, power in both feet and he’s a good header of the ball.” Ian Callaghan

"Steven is the new Kenny. He leads by example. The way he has lead Liverpool, and especially Istanbul. His first goal got them towards recovery and look at his face reaction when he scored the first goal saying:  - Come on, get behind us! He is a big inspiration." Ian Rush

"Probably Britain’s number one player. Certainly England’s number one player. I have interviewed him many times. Quite funny when he wants to be. He is an all time great and should be classed as that." Alan Kennedy

"I am reluctant to call someone a legend in their own time. I like to think that of players after they finish their career. But Steven Gerrard has over the past ten years been an absolute legend. He has rescued us at so many occasions. If there is such a thing as a complete player, Steven is not far away from that." Roy Evans

"Steven has been the captain for everything Liverpool has done over the last 7-8 years. It hasn’t been the brightest and greatest of times, but the fact that they are still kicking, screaming and fighting for trophies and have won trophies over the last five years is principally been down to Steven. He is incredible. If it hasn’t been down to him, you wouldn’t know where Liverpool would have been over the last few years." Steve McManaman

"Thurow bread and a winner. I would have loved him in my team." Phil Neal

"Possibly the greatest Liverpool player ever. Between him and Kenny." John Barnes

"He is my favourite player of all time. I like him. I think he has got everything and he is everything Liverpool is about. The nearest player to him is Emlyn Hughes, but I think he is better than Emlyn, but they are similar. They both had a lot of energy and could run forever. I think Steven has a little more skill than Emlyn and Emlyn played a bit deeper, and ended up playing as a defender, but he actually was a midfield player. Steven Gerrard is my favourite Liverpool player of all time along with Kenny and Tommy." Kevin Keegan

"He could probably push Kenny Dalglish for the greatest Liverpool player ever. Why I say his? Kenny played with great Liverpool players for many, many years.  Who would be there to help him? That can’t be said with Steven Gerrard. When I was there for a couple of years with Houllier, he dragged the team along on his own, throughout most of the years with Rafa Benitez, he pulled the team most of the time alone. Kicking and screaming, trying to win the Premier League title. Yes, we could probably say, not having so may great players around him: He could be the greatest Liverpool player of all times." Phil Thompson

"Steven Gerrard, well, he will be one of the greatest players ever to have pulled on a Liverpool shirt. For me he is a midfield genius, and in today's game a lot of people wanted to take him away from Liverpool. Money nearly took him away, but he showed his true worth and stayed at Liverpool. He will be remembered as one of the best captains and the fine person he is. What he shows in cup finals is stunning and beautiful to watch." Bruce Grobbelaar

"For me he is the most important player Liverpool has ever had since the 1950's. He has carried the weight of the club on his shoulders largely for the last eight years or so and deserves to be looked on as the very, very best of Liverpool’s footballers. You can’t compare Liddell, Dalglish and Gerrard and say: Who was the best? But nobody could argue he wasn’t the best." David Fairclough

IMG_2906.PNGIMG_2911.PNG

 

I går kveld murret ryktene om at Steven Gerrard kommer til å gi seg som spiller og kaptein for klubben i hans hjerte. I dag ble det bekreftet. Et snart 17 år langt eventyr er i ferd med å rundes av denne våren.

Reaksjonene og følelsesutbruddene har vært mange. Noen har reagert med sinne andre med sorg- og en hel fotballverden oppsummerer Gerrards eventyrlige karriere nesten som om han har gått bort eller slutta i LFC allerede.

Jeg synes BBC Sport oppsummerte det godt på twitter:

17 Years -  3 League Cups -  2 FA Cups -  2 Super Cups -  1 UCL - 1 UEFA Cup - 1 Community Shield

1 Club Legend 

Hvem kan glemme Captain Fantastic sine famøse ord på tampen av en eventyrlig vårsesong i 2014, der det var umulig å slå Liverpool: "We do not let this f***ng slip!" Det var ikke bare Liverpool-fansen som unnet Steven Gerrard et ligagull etter lang, lojal og trofast tjeneste. 

Så var det nettopp Gerrard som sklei i forsvaret mot Chelsea. Så mista vi de dyrebare poengene som kosta oss ligagullet etter 24 års lengsel og ventetid. Men trøsten må være at hvis det er noen som kunne tåle trøkket, nederlaget og sangene i etterkant, så var det den sterke og erfarne kapteinen. Og det var så sant som det syrlig ble kommentert i dag på Facebook: Hvem i alle dager skal fansen for de andre lagene synge om nå som Gerrard gir seg i England?

kapteinskysset.JPG

Steven Gerrard - den man elsker tukter man, heter det så gammelmodig. Tenk så mye han har måttet tåle å høre fra andres og egne fans? Noen røde er sinte i dag og raljer om hvordan Gerrard kanvære så grådig at han skal skvise ut det siste i sitronen og tjene penger ved en overgang til utlendighet. Dem som sier eller tenker dette bør tenke seg om to ganger. Hvem er det som nesten på egenhånd har avgjort eller snudd finaler? Der Istanbul-finalen vil bli et evig erkeeksempel på at man aldri gir seg. Jeg glemmer ikke da Gerrard fløy som en Twin Otter etter 3-1-skåringa mot AC Milan. Det var vendepunktet av en mirakelfinale. Han piska med armene ut som vinger og oppfordret hele laget til å henge på. Dette kunne de snu. Og det snudde.

Steven Gerrard. Mannen og den engelske landslagskapteinen som har fått mange tilbud fra store klubber og takket nei. Mannen som hver eneste gang han trekker LFC-drakta over hodet tenker på sitt søskenbarn Jon-Paul Gilhooley, det yngste offeret av Hillsborough-tragedien. Han som bare var 10 år og aldri kom hjem fra en fotballkamp en grusom dag i april 1989. Hver eneste kamp spiller Gerrard for sin fetter.

De siste årene har Gerrard blant annet vært plaga av skader, han har blitt flytta dypere ned i banen. Vi har diskutert om mannen med de magiske innleggene burde spille mer offensivt eller som en mer kontrollerende, defensiv midtbanegeneral som han har spilt mer og mer. Vi har sett et LFC-lag som stundom spiller bedre uten sin Captain Fantastic enn med ham på laget. Gerrard er en spiller med enormt med respekt i laget som krever ballen - og nå som tempoet har gått ned hos 34-åringen, har midtbaneleddet og hele de rødes spill vært tidvis påvirka av dette. 

Faren min sa alltid til meg på vei ut døra på fest: "Du må huske å forlate festen mens den er på topp, da blir festen aller, aller best." Min far hadde rett. Hvem ønsker å sitte igjen sist på nachspielet med bankende hode, tørr hals, ensom, dumpa, såra, sint, bitter, skuffa og langt over toppen? Ikke Steven Gerrard.

De fantastiske skussmålene han nå får fra andre legender i Liverpool FC, fra mediene og fra fansen, viser at han gjør det rette. Han gir seg før han ikke lenger er god nok for laget han elsker og lever for. Og nettopp derfor vil han for alltid bli huska som en av de aller største, om ikke DEN største spilleren, av den verdensberømte Liverpool Football Club.

Jeg vil takke Steven Gerrard for mange magiske øyeblikk på banen.

Gi oss noen himmelske frispark, -straffescoringer og -innlegg på tampen, som vi kan sette maksimalt pris på og varme oss på.

Jeg er takknemlig for at jeg fikk oppleve hans testimonial og den fantastiske testimonial-festen etterpå, der vi ved et uhell rubba nese, som rent eskimokyss, da vi skulle utføre de klassiske smaskene på kinnene, The Liverpool way.

Jeg gleder meg til å være på Anfield siste hjemmekamp i vår for å takke ham av. Captain Fantastic. I ordets rette forstand.

Tusen takk, Stevie G. 

IMG_9657.jpg