Ny bok: Liverpoolkapteiner

IMG_1252.JPG

Er kapteinen mest en gallionsfigur som kaster krone og mynt, bytter vimpler, stiller på pressekonferanser og går først i rekka ut på banen – eller har denne ”mellomlederen” i fotballklubben reell mulighet til å gjøre en stor forskjell?

Det er så rart med det; jo mer du finner svar på, jo flere spørsmål dukker opp. Jo mer man kan, jo mer innser man at man ikke kan. De siste sju årene har jeg dedikert mitt journalistiske liv til å fordype meg i Liverpool Football Club. Drevet av en enorm nysgjerrighet har jeg studert og samlet historier om supporterkulturen og hva fotball gjør for fansen (”Liverpoolhjerter”), og jeg har portrettert noen av de mest markante spillerprofilene for LFC for å finne ut hva det krever å bli en av toppspillerne - og hva fotballen gjør for disse (”Liverpoolhelter”) i en av verdens største fotballklubber.

Hvem blir kaptein?

Etter å ha studert og jobba tett de siste årene med spillere som Kevin Keegan, Phil Neal, Alan Kennedy, Tommy Smith, John Barnes, Steve McManaman, Jamie Carragher, Ian Callaghan, David Fairclough, Phil Thompson, Ian Rush, Roy Evans, Ian St. John, Jimmy Case, Bruce Grobbelaar og Robbie Fowler, har jeg fått et bredt og spennende innblikk i hvordan det egentlig er å være spiller for et lag som Liverpool FC. Et fotballag på lista over verdens største merkevarer og med en fanskare som teller mange millioner og er spredt over hele jordkloden. Flere av Liverpool-legendene jeg har jobba med har vært kaptein for de røde, da tradisjonen er at en av de aller beste spillerne med mest erfaring blir kronet med kaptein-tittelen.

Kapteinsbindet har vandra fra sjefstyper og kjemper i forsvaret til midtbanejuveler og til kreative vinger. Det har til og med bekledt armen til noen av de beste målscorerne i klubbens historie og har en sjelden gang pynta armen til mannen mellom målstengene.  Men hvilken posisjon på banen er ideell for en kaptein?

Det har ikke alltid vært så lett å velge kaptein i Liverpool FC og maktkampene for å være kaptein og skuffelsen av å miste tittelen til en lagkamerat har vært stor blant flere  - og skapt rivalisering og uvennskap. For det første var det tilbake i tid svært mange lojale sjefstyper som spilte godt for LFC i en årrekke i en nærmest fast startellever. Hvordan valgte man kaptein da? Hvilke egenskaper var viktigst som kaptein? Og er det de samme egenskapene som er viktige nå som Brendan Rodgers skal velge ny kaptein som de Bill Shankly vektla for å velge sin kaptein? Og hvor stor innflytelse har egentlig kapteinen på spillet? Hvor mye kan en kaptein påvirke og motivere lagkameratenes prestasjoner og motivasjon?  Hvordan er samarbeidet med manager og hvilke av LFCs managere har gitt kapteinene sine størst spillerom? Dette er spennende spørsmål der svarene også er både inspirerende og lærerike for alt av lagidrett, men også for ledere og mellomledere av bedrifter.

Nytt bokprosjekt: Liverpoolkapteiner – ledelse og lidenskap

Så mange spørsmål dukka opp at jeg skjønte jeg bare må skrive ei bok til om alt jeg lurer på rundt Liverpool FC og den kompromissløse og lidenskapelige engelsk toppfotballen. Jeg ville studere ”mellomlederen” i Liverpool FC og se på hvilken bakgrunn, egenskaper og personlighet spillerne har for å bli kaptein for de røde. Dessuten ville jeg se på motivasjon, kommunikasjon, lojalitet og lagbygging – og ikke minst: Hvordan kapteinsrollen har endra seg fra Ron Yeats, ”The Colossus”, til Steven Gerrard, ”Captain Fantastic”. For fotballen og spillet har utvikla seg og endra seg enormt, der store penger ble sprøyta inn ved innførselen av Premier League. Lojaliteten har minka og lagene har blitt internasjonale. Men har kapteinsrollen også endra og utvikla seg? 

Jakten på kapteinene. Mission impossible – eller?

Jeg bestemte meg for et svært ambisiøst mål: Jeg ville forsøke å få samtlige markante Liverpool-kapteiner i tale fra nettopp Ron Yeats til og med Steven Gerrard. Jeg ville portrettere disse, og gjennom møtene med dem finne svar på alle mine kapteinspørsmål.  Aldri har alle disse store LFC-navnene vært samla i form av portretter fra personlige dybdeintervjuer i ei og samme bok før. Alle disse spillerne er på lista over de største spillerprofilene til Liverpool og noen av dem gir svært sjeldent intervjuer. 

Sami Hyypiä er for eksempel svært privat og har ikke gitt noe skikkelig dypdeintervju (som en slik bok krever) på mange år. Graeme Souness, kåra som den beste Liverpool-kapteinen gjennom tidende av mange av de andre LFC-kapteinene (i hard konkurranse med Steven Gerrard), er også svært vanskelig å få i tale. Han er kanskje den beste midtbanespilleren Liverpool FC har sett – men mislyktes som manager for samme klubb. At han i tillegg lot seg intervjue av bannlyste The Sun etter hans hjerteinfarkt gjorde at hans stjernestatus falma hos mange røde, samtidig som han synes det har vært vanskelig å snakke om dette i ettertid. Souness måtte med i denne kapteinsboka, men hvordan skulle jeg klare å overtale ham?

Ron Yeats er en annen man bare ikke kan gå utenom når man skal samle klubbens viktigste kapteiner. Yeats var kaptein i hele 10 år, men de siste årene har han slitt mer og mer med helsa og hukommelsen. Familien ønsker å sette strek for intervjuer av big Ron.

Så har du Steven Gerrard. Selve ikonet av en fotballkaptein. Den lokale gutten som fikk ansvaret allerede tidlig i tjueårene og har båret  det ansvaret i LFC i hele 11 år. Et ansvar som har tynget ham hver eneste dag, på og av banen, men som likevel er et ansvar han har likt og som har inspirert ham.  På toppen ble han også Englands kaptein. Gerrard har, som Robbie Fowler, levd hele sitt voksne liv med engelske tabloid-aviser som kan finne på å smøre løgner og private historier over hele forsida. Dette har gjort Stevie G svært tilbakeholden overfor journalister. Dessuten er han et så ettertraktet intervjuobjekt at han takker nei til det aller meste av forespørsler. På toppen av det hele sprakk nyheten om at han ville gi seg etter 2014/15-sesongen. På et trylleslag ble prosjektet mitt, som jeg allerede hadde jobbet med et halvår, mer aktuelt enn noen sinne, samtidig som alle ville ha en bit av Gerrard før han utvandra til Amerika.

Hjelp! Hvordan skulle jeg klare å få en mann i tale som jeg hadde forsøkt å få et bokintervju med i fire år ? – Og nå hasta det skikkelig!

De gode hjelperne

Jeg hadde allerede satsa så mye tid og penger på denne boka gjennom research og mange intervju. Hva skulle jeg gjøre om jeg ikke fikk snakka med Gerrard, Yeats og Hyypiä?

Heldigvis finnes det utrolig mange gode hjelpere i Liverpool-familien. En av dem heter Phil Neal. Liverpools mestvinnende spiller gjennom tidende har stilt opp mye for mine bokprosjekter og for norske supportere. Jeg hørt historiene hans så mange ganger at jeg kan fullføre setningene i foredragene. Likevel, da tema var kapteinsrolle og ledelse varte intervjuet vårt  denne gangen i hele fire og en halv time, der alt av stoff og historier var nye!  Neal ga meg så utrolig mye spennende stoff om Liverpool FCs kapteinshistorie. Han har jo spilt under så mange av klubbens ikoniske kapteiner før han selv ble belønna med tittelen og ansvaret. Tommy Smith, Phil Thompson, Graeme Souness, Kenny Dalglish. Og han hadde mye å fortelle om Emlyn Hughes også, som jeg dessverre ikke får intervjuet fordi han har gått bort.

Det var Phil Neal som tok en telefon til sin gamle lagkamerat Graeme Souness. Neal var nøkkelen inn til at Souness møtte meg i Southampton til et langt og åpenhjertig intervju om fotball, ledelse, anger og lærdom. Dessuten brøyt vi handback, som seg jo hør og bør når man endelig har et eksklusivt møte med ”Champagne Charlie”.

Samme uke møtte jeg for øvrig også Jamie Redknapp, som jeg kan fortelle hadde en stikk motsatt opplevelse av å være kaptein fra Souness, uten at jeg røper for mye… I dag jobber de to sammen som fotballeksperter i Sky Sport. Redknapp fortalte meg en stor hemmelighet som ikke har blitt fortalt i offentligheten før, og den hemmeligheten bør sette i gang en viktig debatt når den fortelles i ”Liverpoolkapteiner”.

Ian St. John ble signert like før Ron Yeats. Til sammen var de to stjernesigneringene og romkameratene som var de viktigste brikkene i at Liverpool ble et lag i toppdivisjonen under Shanklys ledelse. Ian St. John, som fortsatt jobber i radio og har både snakketøyet og vittighetene i orden, tilbød meg å bli med på besøk til sin bestevenn Ron Yeats for å hjelpe ”Big Ron” med hukommelsen og ordene. Det å få se de to kompisene reise tilbake i tid, side ved side i en sofa i et lite men smakfullt innredet mursteinshus, kommer jeg aldri til å glemme. ”The Saint” som vekket Rons minner til livet med små historier og morsomme sitater. Sånne venner er gode å ha. Dette kan ha vært det aller siste intervjuet Ron Yeats gjorde noen sinne. Det er sterkt å tenke på at jeg fikk tilliten til å gjøre nettopp det.

Sami Hyypiä er en stille og privat kar som jeg klarte å huke tak i da 2005-laget feira 10-årsjubileum foran 10.000 fans i Echo Arena i mai i år i Liverpool. Vi fikk avtalt et intervju i London. Og det er rart med det, de som ikke snakker så ofte blir mest ivrig når det kommer til stykket. Hyypiä har rukket å prøve seg som manager og ønsker å satse på en trenerkarriere  og hadde mye interessant og spennende å lære bort om lederskap, motivasjon og kommunikasjon.  Han snakka som en foss.

Jakten på Steven Gerrard

Til slutt var så å si hele rekka av kapteiner i boks, men den viktigste mangla.

Sjefen på banen. Mannen som rett og slett er superstjerne – og nesten utilgjengelig. Han som har scora nærmest på trass i store finaler som FA-cupen og Champions League-finalen i Istanbul. Bare for å nevne noen. Han har nemlig for vane å score i de store finalene for klubblag. Men akk, så utilgjengelig. Steven Gerrard. Selve limet og ansiktet utad for Liverpool FC.

Underveis har han hatt flere skadefravær og i en årrekke var det visekaptein Jamie Carragher som trådte inn som sjefen på matta i Gerrards fravær.  I hele 96 kamper faktisk. Det er til sammen rundt to sesonger. Jamie Carragher og Steven Gerrard yter enorm respekt i Liverpool. De har vært det lokale alibiet og trofaste tjenere som har gitt så mange scousere næring til drømmer og stolthet.

Og det var nettopp visekapteinen som skulle vise seg å være også min redningsmann. Jeg har i flere år hjulpet Carragher med frivillig arbeid for hans veldedighetsorganisasjon 23 Foundation. Det er flott å vite at verden er skrudd sånn sammen at når du virkelig trenger litt hjelp i retur så får man det. Jamie Carragher fikk overtalt Steven Gerrard til å stille på intervju med meg.  Til tross for at jeg har intervjuet en lang merittliste med kjendiser for både NRK, TV 2 og i mine bokprosjekter, har jeg aldri blitt star strucked. Men denne gangen var jeg redd for å bli det. Jeg sov elendig natta før. Hadde rykka ut og flydd til Liverpool på kort varsel og var både redd for at han ikke skulle dukke opp og jeg var redd for ikke å forvalte denne unike sjansen til det første dybdeintervjuet han ga etter at han ga seg i Liverpool. Jeg ville så gjerne være tilliten verdig på vegne av mine lesere.

Heldigvis var jeg helt rolig der jeg sto ansikt til ansikt med Steven Gerrard på tomannshånd i et lite rom i toppetasjen på Hilton Hotel, med utsikt mot Liverpool One og Albert Dock. Det var en tilbakelent, smilende og åpen Steven Gerrard som fortalte om sin oppvekst, om sine forbilder og om sine kapteinstriks til en nysgjerrig forfatter som nå kan glede seg over at prosjektet er i boks. 

undefined

Jeg har hatt stor glede av å skrive ut alle de sterke historiene og den inspirerende kunnskapen og erfaringene til Liverpools kapteiner gjennom en mannsalder. Akkurat nå tenker jeg at til tross for det enorme skrivearbeidet, må jeg ha verdens beste jobb – og jeg gleder meg til å dele alle disse utrolige, inspirerende og sterke historiene med deg samtidig som vi reiser med Liverpool FCs kapteinsbånd.

Boka sendes i trykken i januar og slippes offisielt i landets bokhandlere 1. mars.

Du kan forhåndsbestille ditt forfattersignerte eksemplar her: http://shop.liverpoolhjerter.no.24nb.serversenter.net